Opplevelser som grunnlag for tekstskaping.

I min praksis i fjor hadde elevene en egen skrivebok som het "Uteskoleboka". Elevene var hver onsdag ute på en tur, ofte til en fast plass. Her hadde de noen ganger opplegg de skulle følge og de hadde lek på denne plassen. Når de kom tilbake til skolen skulle de skrive fra uteskolen. De hadde en side der de bruke å tegne og en side der de skrev. Tekstene hadde ofte en form som logg der elevene refererte til hva de hadde gjort på uteskolen.

Jeg tror tekstskaping på bakgrunn av opplevelser elevene har hatt er en god innfallsvinkel til tekstskaping. Slike opplevelser kan variere i det uendelige og kan være alt fra undervisningsopplegg elevene har på skolen eller utenfor skolen. Jeg vil nevne noen eksempler men vil ikke kunne dekke alle.

En kan tenke seg at elevene får besøk av noen som skal holde en forestilling/ på skolen. Slike forestillinger har ofte et tema/historie de vil formidle. Lærer bruke denne forestillingen til at elevene selv skal skrive noe om temaet. F.eks. kan temaet med forestillingen være det å ønske noe. Lærer kan da bruke dette til at elevene skal skrive en historie om det å ønske noe. Det kan være at elevene skal skrive en egenopplevd historie eller et eventyr der noen har et ønske.

Ute i naturen kan en ha så mange aktiviteter som en bare kan komme på. Det kan være en aktivitetsløype, eventyrdag m/figurer, leting etter bokstaver i naturen. Slike turer kan være en fortsettelse av undervisning elevene har på skolen og en ny innfallsvinkel på lærestoffet for elevene. Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om bokstaver i naturen.

Trollet i bukkene bruse




Det kan også gis oppgaver der elevene skal bruke opplevelser utenfor skolen som grunnlag for tekstskapingen. Dette kan være oppgaver der elevene skal skrive en historie om en gang de ble skikkelig redd, sint, glad osv. Elevene er ofte godt kjente med disse begrepene og klarer fint å skrive noe som de selv har opplevd.

Tekstene elevene skal skrive trenger ikke bestå kun av skrift. En kan la elevene prøve seg på sammensatte tekster. Det kan gi fin læring i å ta bilder på en tur og sette sammen en plakat fra denne turen. Elevene får da sammen med å skrive fra turen, lære noe om hvordan en setter sammen sammensatte tekster og hvilke virkemidler en kan benytte i slike tekster.

Plakat laget i forbindelse med arbeidskrav i norskfaget.






Hvorfor er slik tekstskaping bra?


Det første jeg vil nevne er at det er viktig å stimulere elevene til å skrive fra første skoledag (Traavik og Alver, 2008, s.94). Aktiviteter innenfor skriving er ofte fine å bruke fordi de innbyr til differensiering. De finnes ingen fasitsvar og elevene kan bruke de ressursene de har til å skrive teksten sin.

Når elevene skal skrive fra egenopplevde opplevelser blir tekstskapingen jeg-forankret. Dette vet vi har stor betydning for elevene (Traavik og Alver, 2008, s.113-114). Det de skriver om blir da nært og kjent for elevene og det blir lettere for elevene å formidle det de ønsker. Dette henger også mye sammen med motivasjon. Det å skrive om ting som en har opplevd og opptar en motiverer ofte elevene mer enn tekster som ikke fenger elevene å skrive.

Ser vi på målene for norsk i Kunnskapsløftet ser vi at tekstskaping på bakgrunn av opplevelser kommer inn under flere av målene. Her er noen eksempler:

Etter 2. årstrinn:

-fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer

Etter 4. årstrinn:

-beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger

Har dere noen erfaringer med at en slik innfallsvinkel til tekstskaping kan være motiverende for elevene?

Kilder: Traavik, Hilde og Alver, Vigdis R. (2008): Skrive- og lesestart. Bergen: Fagbokforlaget.